Slik vil EU ha Libyas hjelp til å stoppe migrantenes ferd til Europa

EU vurderer å opprette leirer for migranter i det ustabile landet. Flytende mottakssentre for dem som plukkes opp i Middelhavet er en annen mulighet.

EUs avtale med Tyrkia har sammen med stengningen av Balkan-ruten gjort at tilstrømmingen av migranter og flyktninger inn i Europa avtok sterkt i vinter. Nå øker trafikken fra Libya igjen: Den siste uken ble 14.000 reddet i Middelhavet og mellom 700 og 900 antas druknet.

Fortsatt har EU ikke klart å bli enige om hvordan flyktningkrisen skal løses. Fordelingskvotene som er avtalt gjennomføres ikke i praksis. Frykten er stor for flere hundre tusen eller mer skal komme også i år, uten at EU har klart å etablere noe fungerende mottaksapparat eller felles politikk. Man er også bekymret for at flere migranter inn i Europa kan øke muligheten for at Storbritannia melder seg ut etter folkeavstemningen i juni.

Interneringsleirer

Derfor rettes oppmerksomheten mot Libya og den såkalte samlingsregjeringen som EU nå støtter. EU håper den ferske regjeringen vil vokse seg sterk og få kontroll over landet. Både den tyske og den franske utenriksministeren har vært på besøk i Tripoli. EU ønsker også at FNs sikkerhetsråd skal vedta en resolusjon som åpner for mer internasjonal aktivitet i Libya.

• USA og flere andre land vil forsyne Libyas skjøre samlingsregjering med våpen.

I april fikk det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel tak i et 17 siders dokument som skisserer en avtale mellom EU og Libya. Dokumentet beskriver hvordan Libya i samarbeid med EU kan stanse migrantene ved å plassere dem i leirer. "Man må også tenke over mulige interneringsinnretninger", heter det i dokumentet som ble sendt fra EUs utenrikstjeneste EEAS til medlemslandene.

Et italiensk "non-paper" med forslag til avtaler med ulike naboland skal også være presentert for Rådet for utenrikssaker i EU i mai. Her var en skisse til avtale med Libya inkludert, sier Susi Dennison, leder for Europeisk makt-programmet til tenketanken ECFR (European Council on Foreign Relations). Men Dennison anser slike forslag for være helt urealistiske: Ikke bare er Libya et land det er umulig å samarbeide med nå, men EU er ikke i noen posisjon til å inngå slike avtaler med andre land. Gapet mellom hva som vedtas og hva som gjøres er bare økt. Problemene flyttes bare rundt.

– Dette er en genuin politisk krise. Det finnes ikke ideer til hva som kan gjøres. EUs asylsystem er basert på samarbeid. Nå virker ikke samarbeidet, noe som er veldig ødeleggende for det europeiske prosjektet, sier Dennison til Aftenposten.

Som i Gadafis tid

Forslaget Der Spiegel fikk tak i minner om samarbeidet EU hadde med den libyske diktatoren Muammar al-Gadafi, påpeker nyhetsmagasinet. Den gangen betalte man Gadafi penger for å hindre at flyktningskip med kurs mot Italia kunne legge fra land. Gadafi bygget også interneringsleirer som i virkeligheten var fengsler.

• Flyktninghjelpen er dypt bekymret over at EU vil samarbeide med det ustabile, kaotiske og farlige Libya.

Mindre kontroversielt er at EU planlegger også å etablere såkalte flytende "hotspots", marinefartøy der migranter og flyktninger tas ombord, registreres og tas fingeravtrykk av før de slippes i land i Italia, skriver britiske The Telegraph. Formålet er å hindre at migranter kommer seg unna registrering i Italia og kan søke asyl i andre europeiske land. Planen skisseres i et lekket notat fra det nederlandske EU-presidentskapet til medlemslandene.

Merkel vil ha avtaler

Ønsket om å få til en avtale med Libya er ikke ny. Et forslag om å etablere leirer på den afrikanske siden av Middelhavet ble fremmet på et toppmøte i Valletta i november i fjor, men det ble avvist av de afrikanske landene. I april kom den italienske statsministeren Matteo Renzi med et nytt fremstøt.

Den tyske kansleren Angela Merkel har også sagt at målet er å få til en avtale med Libya på samme måte som med Tyrkia. Hun mener at for å beskytte EUs yttergrenser finnes ingen annen utvei enn å lage avtaler med nabolandene, ifølge Die Zeit.

• – Vi har fortsatt ikke tall på hvor mange som er døde, sier Ida Dahl Nilssen, ombord på det norske redningsskipet "Siem Pilot".

I midten av mai ble det vedtatt å styrke EUs militæroperasjon Sophia. De skal blant annet bidra til å trene opp den libyske kystvakten og marinen. Frankrike har ifølge Reuters sendt spesialstyrker og militære rådgivere til Libya. USA og Storbritannia ønsker at både NATO og EU skal ta en mer aktiv rolle, og USAs utenriksminister John Kerry har bedt om at NATO skal samarbeide med Sophia.

Flere av de største byene til IS er under angrep. Har starten på slutten kommet for terrororganisasjonen, spør vi i denne ukens Verden-podkast. Du kan lytte til den i spilleren under, påSoundCloud, iiTunes eller fra vårRSS-strøm.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.