Eksperter advarer: – Større terrorfare ved ikke å hente hjem barn og mødre fra IS-områder

Norge og andre europeiske land kvier seg for å hente hjem barn og deres IS-tilknyttede mødre fra Syria. Det fører til at trusselen øker, advarer terroreksperter.

Aftenposten rapporterte denne uken at de nordiske landene har hentet 18 av rundt 200 barn av nordiske IS-tilhengere i leirene El Hol og Roj i Syria.

Myndighetene i Europa har hittil kun hentet hjem foreldreløse barn.

Selvstyremyndighetene som har ansvaret for leirene har forgjeves forsøkt å få hjemlandene til å hente egne statsborgere hjem. Torsdag varslet de kurdiske myndighetene at de selv vil kjøre rettssaker mot utenlandske IS-krigere om kort tid.

Norge er et av få land som frivillig har hentet hjem både mor og barn fra Syria. Det er lite trolig at andre land vil gjøre det samme.

– Stor politisk risiko

Å hente hjem voksne IS-krigere er politisk risikabelt for myndighetene i Europa, fastslår Anthony Dworkin, leder for juridiske spørsmål og menneskerettigheter i organisasjonen European Council on Foreign Relations.

– Jeg tror man vil holde seg til dagens avventende policy. Noen få mødre vil kanskje bli hentet hjem med sine barn, men de fleste voksne, og dermed også mange barn, vil bli værende i Syria, sier Dworkin.

• 8000 barn fastlåst i gjørme, kulde og diaré. Hva skjer barna som er igjen i Al-Hol?

– Regjeringssplittelsen i Norge er et eksempel på politiske problemer som vil oppstå i Vest-Europa der opinionsflertallet er imot å hente hjem fremmedkrigere. Det trengs kun én hendelse knyttet til hjemvendte IS-krigere, før presse og politiske motstandere vil angripe regjeringer som har hentet hjem IS-familier, sier tidligere leder for kontraterrorvirksomhet i den britiske etterretningsorganisasjonen MI6, Richard Barrett. Han er nå direktør for den internasjonale tenketanken The Global Strategy Network.

Han peker på at mange europeere mener at de som sluttet seg til IS, selv deres barn, fortjener straff fremfor hjelp fra myndighetene.

– Vil barn av IS-krigere utgjøre en terrortrussel for europeiske samfunn i fremtiden?

– Rundt halvparten av barna i leirene Al-Hol og Roj er under fem år og det er lite sannsynlig at de vil utgjøre noen trussel hvis de får vokse opp i et tolerant og flerkulturelt miljø. Men de barna som er eldre er kraftig radikalisert og lider trolig av alvorlige traumer. Det knyttes derfor større usikkerhet til deres fremtidige holdninger, svarer Barrett.

– Verre at de blir i Syria

Nikita Malik leder Centre on Radicalisation and Terrorism ved The Henry Jackson Society i London og er en anerkjent rådgiver i å forebygge terror og avradikalisere fremmedkrigere i Storbritannia og EU. Hun mener også at terrorfaren er større ved å la utenlandske kvinner og barn bli i de syriske leirene.

– Jo lengre de er i leirene, jo vanskeligere blir det å gjøre noe med disse familiene. Nå dytter vi problemene foran oss, og de vil vokse, sier hun.

Hun peker på leirene i seg selv som en kjempeutfordring der mennesker med farlige ideer er stuet sammen uten at det er noen utenforstående som kan moderere eller påvirke.

– Kan de bli avradikalisert og rehabilitert?

– Det gjenstår å se. Mange har kommet tilbake, og i hundrevis av saker har det gått bra. Men det er også eksempler på at det kan gå galt, sier Malik. Han viser til at Usman Khan, mannen bak terrorangrepet på London Bridge i fjor, var deltager i et avradikaliseringsprogram.

– Dette er annerledes enn vanlig rehabilitering av kriminelle. Det er vanskeligere å måle effektene av avradikaliseringsprogrammer fordi de ikke bare skal stoppe vold. Målet er også å endre tankemønstre og ideer. Det vil kreve ressurser, men i det lange løp er det bedre for oss enn å la dem bli værende i disse leirene, sier Malik.

FN advarer mot kvinner og dømte IS-krigere

FNs spesialgruppe oppnevnt for å analysere og overvåke terrortrusler fra IS, Al-Qaida og andre ekstremistgrupper, advarte i januar om at tilbakevendte IS-tilhengere utgjør en fare for sine hjemland.

Også de utenlandske IS-kvinnene i Syria utgjør en større trussel enn antatt, særlig hvis de er internert med barn, heter det i rapporten.

«Mange er militante, voldelige og aktivt opptatt av å radikalisere andre. Man er særlig bekymret for situasjonen i Al-Hol-leiren i det nordøstlige Syria og kvinner som blir hentet hjem herfra».

Størst bekymring er knyttet til hjemvendte fremmedkrigerne som har sonet ferdig dommer for terrortilknytning. Det er ventet at rundt 1000 tidligere fremmedkrigere vil slippe ut av fengsel i Europa i løpet av 2020.

«Noen av disse er fortsatt vurdert å være farlige.», heter det i FN-rapporten.